Jeg har kunnskap om og erfaring med diskriminering fra Senter mot etnisk diskriminering og NOAS, og var medlem av Syse-utvalget, som har lagt fram forslaget til lov mot diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne.

Diskriminering handler om at noen mennesker på grunn av for eksempel hudfarge, seksuell orientering, kjønn eller nedsatt funksjonsevne blir behandlet annerledes enn andre i tilsvarende situasjon. I motsetning til rasisme, defineres ikke diskriminering først og fremst etter intensjon, men etter resultat.

For mennesker med nedsatt funksjonsevne er manglede tilgjengelighet i samfunnet en betydelig del av den diskrimineringa vi opplever. Av en eller annen grunn betraktes ikke ei trapp uten rampe eller heis, en minibank uten braille eller en kino uten teleslynge som like diskriminerende som om du skulle henge opp et skilt der det sto ”Kvinner/homofile/svarte ingen adgang”. I Norge har vi en tradisjon for å se på utestenging av mennesker med nedsatt funksjonsevne som et spørsmål om sosialpolitikk. I USA har de en tradisjon for å se på dette som et borgerrettighetsspørsmål. Derfor er også tilgjengeligheten ”over there” betraktelig bedre. Men det betyr ikke at vi skal kaste vrak på den nordiske velferdsmodellen: I USA kommer du ofte fram med rullestol, men får ikke dekt utgiftene til den. I Norge får du dekt utgiftene til rullestol, men kommer ofte ikke fram. Kanskje en ide å kombinere det beste fra to verdener...?

Det har nå kommet et lovforslag mot diskriminering av mennesker med funksjonsnedsettelser. Loven har to viktige perspektiver:

• Den slår fast at diskriminering av funksjonshemma er et spørsmål om menneskerettigheter

• Den slår fast at manglende tilgjengelighet er diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne

Lovens viktigste forslag er konkrete tidsfrister for når bygg, anlegg og uteområder skal være universelt utformet (tilgjengelige). Du kan lese mer om universell utforming her og utvalgets utredning med det konkrete lovforslaget her.