Jeg holder foredrag om lovforslaget med vekt på forslagene om konkrete tidsfrister for universell utforming. Målgrupper er mennesker som arbeider/skal arbeide med samfunnsplanlegging og - utforming, blant annet arkitekter, ingeniører, landskapsarkitekter, interiørarkitekter og byråkrater på ulike nivå, samt interesseorganisasjoner for mennesker med nedsatt funksjonsevne. Jeg har interesse for design og arkitektur, og et stort engasjement for å kombinere dette med universell utforming.

Mange tror at det som er tilrettelagt for mennesker med nedsatt funksjonsevne er vanskelig for andre å bruke. Dette stemmer ikke. Ta disse eksemplene:

Fjernkontrollen ble opprinnelig utvikla for mennesker som hadde problemer med å bevege seg, ettgreps vannkraner for mennesker med gikt og lydboka for synshemmede. I dag er det nok ikke mange som tenker på dette som spesialhjelpemidler. Men de er gode eksempler på at det som fungerer for mennesker med funksjonsnedsettelser, gjør livet enklere for alle. På samme måte gjør skrånende fortauskanter livet enklere for skatere, syklister og småbarnsforeldre, ikke bare oss i rullestol. Og når busser, trikker og tog annonserer stoppsteder over høytalere, er det ikke bare svaksynte som har utbytte av det. Husk at innbyggere i Norge må regne med å leve med nedsatt funksjonsevne i gjennomsnitt 14,6 år av livet.

Nettopp dette perspektivet er tanken bak universell utforming. Universell utforming betyr enkelt fortalt at hovedløsninga skal være utforma på en måte som gjør at den kan brukes av flest mulig, uten spesiell tilpasning.

Forslaget til lov mot diskriminering av mennesker med nedsatt funksjonsevne tar konsekvensen av at vi i Norge i dag har et utilgjengelig samfunn. Helt konkret foreslår vi at bygg, anlegg og opparbeida uteområder retta mot allmenheten, skal være universelt utformet.

• For nye bygg, anlegg og opparbeida uteområder er fristen satt til 1. januar 2009

• Fra 1. januar 2019 gjelder kravet alle bygg, anlegg og opparbeida uteområder, inkludert eksisterende.

Kravene omfatter ikke bare offentlige bygg og anlegg, men også private der de har en publikumsretta funksjon. Dette er svært viktig, fordi de fleste av oss går oftere på kino, bar og idrettsarrangementer enn på Trygdekontoret....